Fjellplatå med snøflekker i Valdres

Slik virker appen

Dette er et gratis 22-ukers oppkjøringsprogram for ultraløp på 50–150 km i fjellet. Det er laget for Nøsen Hundreds, men fungerer like godt for et hvilket som helst annet ultraløp – du velger bare din egen løpsdato.

Kom i gang på 1-2-3

  1. 1

    Velg løpsdato

    Trykk på knappen med flagget øverst til høyre («Løpsdato»). Standard er Nøsen Hundreds 19. juni 2027, men du kan velge datoen for hvilket som helst løp. Planen regnes bakover 22 uker, slik at den siste økta havner på løpsdagen.

  2. 2

    Følg dagens økt

    «I dag» viser alltid økta for dagens dato – hva du skal gjøre, hvor lenge og i hvilken intensitet. Bla til forrige eller neste dag med pilene.
  3. 3

    Huk av når du er ferdig

    Trykk «Marker som fullført» etter økta. Da ser du fremgangen din på forsiden, i ukevisningen og i hele planen.

Hva finner du hvor?

I dag

Dagens økt, nedtelling til løpet, ukas oversikt og et dagens tips.

Uke

Alle sju øktene i uka, total treningstid og antall harde økter. Trykk på en dag for detaljer.

Plan

Hele programmet uke for uke, forklaring av intensitetssonene og ordliste for forkortelsene.

Styrke

De to styrkeprogrammene som dukker opp i planen, med øvelser, sett og repetisjoner.

Tips

Råd om mat, terreng, restitusjon, løpsdagen og det mentale – med kilder.

Konto (valgfritt)

Appen virker uten innlogging, men da lagres fremgangen bare på denne enheten. Lag en gratis konto for å få racedato og avhukinger på mobil, nettbrett og PC. Du kan også slå på tofaktor for ekstra sikkerhet.

Språk

Bytt mellom norsk og engelsk med NO / EN-bryteren øverst. Valget huskes på enheten.

Slik leser du øktene

Hver økt har en fargestripe som viser hvor mye tid du skal bruke i hver intensitetssone – fra sone 1 (helt rolig) til sone 5 (alt du har). Mesteparten av treningen skal være rolig.

Harde økter er merket «Hard økt» og har en rød ramme i planoversikten. Hviledager er grå – de er like viktige som treningen.

Forkortelser: P = pause mellom drag, SP = pause mellom sett, WU = oppvarming. Se ordlisten under «Plan».

Treningsfilosofien bak planen

Den opprinnelige 22-ukersplanen følger en klassisk, gjennomtenkt periodisering for terreng- og fjellultra. Grunntanken er enkel: mye rolig tid på beina, få men målrettede harde økter, styrke gjennom hele perioden og en skikkelig nedtrapping. Alt bygger mot én ting – å komme sterk og uthvilt til start.

total treningstid
161 t
total treningstid
snitt per uke (topp 8,8 t)
7,3 t
snitt per uke (topp 8,8 t)
av løpetiden i sone 1–2
≈ 80 %
av løpetiden i sone 1–2
motbakkeøkter på mølle
25
motbakkeøkter på mølle
lengste langtur (uke 14)
3,5 t
lengste langtur (uke 14)
styrkeøkter
36
styrkeøkter

Fem faser

  1. Grunnlag og test · uke 1–5

    Testløp i uke 1 gir referansefart. Rundt 7 timer i uka med rolige økter, motbakkeintervaller og styrke – sener og muskler venner seg til belastningen før langturene starter.

  2. Spesifikk base · uke 6–13

    Langturer på 2–2,5 timer, og første rygg-mot-rygg-helg i uke 8 (2 t + 2,5 t) for å trene på å løpe med slitne bein.

  3. Toppbelastning · uke 14–18

    Planens tyngste periode: 3,5 timers langtur i uke 14 og 3 timer i uke 16 og 18, med opptil 8,8 timer i uka. Her trenes også mat, utstyr og det mentale.

  4. Konsolidering · uke 19–21

    Langturene kortes ned til 2 timer, mens intervallene beholdes. Kroppen henter seg inn uten å miste fart og oksygenopptak.

  5. Nedtrapping og løp · uke 22

    Volumet kuttes med rundt 60 % til 2,8 timer, med tre hviledager. Én kort motbakkeøkt og lette fartsdrag holder deg skarp til løpsdagen.

Prinsippene – og forskningen bak

1

Tid, ikke kilometer

I terreng sier kilometer lite om belastningen – 10 km på sti med mange høydemeter kan ta dobbelt så lang tid som på vei. Planen styres derfor etter tid og intensitetssone, slik at belastningen blir lik uansett underlag.

Koop – Training Essentials for Ultrarunning

2

Polarisert intensitet

Rundt 80 % av løpetiden er rolig (sone 1–2), og resten fordeles på terskel og harde intervaller – i snitt to harde økter i uka. Dette er fordelingen som går igjen hos de beste utholdenhetsutøverne, og den beskytter mot å havne i den slitsomme «gråsonen».

Seiler 2010, IJSPP · Stöggl & Sperlich 2014, Front Physiol

3

Motbakke som hovedintensitet

De fleste harde øktene er motbakkeintervaller på mølle (3–10 %), både lange drag og korte 30/15- og 45/15-intervaller. De gir høy puls med lite støt, bygger kraft i legger og lår, og ligner arbeidet i fjellet.

Rønnestad m.fl. 2020, Scand J Med Sci Sports · Barnes & Kilding 2015, Sports Med

4

Bølgende belastning

Uker med lang langtur og få harde økter veksler med kortere uker med mer intensitet. Slik bygges både utholdenhet og fart uten at den totale belastningen hoper seg opp, og langturen øker gradvis fra 2 til 3,5 timer.

Issurin 2010, Sports Med – blokkperiodisering

5

Styrke hele veien

To styrkeprogram går igjen gjennom hele planen, med vekt på ettbensstyrke, sete, legger og spenst. Det forbedrer løpsøkonomien og gjør muskler og sener mer motstandsdyktige mot de eksentriske støtene i nedoverbakker – en hovedårsak til at farten faller sent i fjellultra.

Blagrove m.fl. 2018, Sports Med · Millet m.fl. 2011, PLoS One

6

Nedtrapping etter boka

Forskningen viser best effekt når volumet kuttes med 40–60 % mens intensiteten og hyppigheten beholdes. Løpsuka følger dette: mye mindre tid, men fortsatt korte, harde drag.

Bosquet m.fl. 2007, Med Sci Sports Exerc · Mujika & Padilla 2003

Passer planen for ditt løp?

50–60 km

Planen passer svært godt. En topplangtur på 3,5 timer og 7–9 timer i uka gir god margin for et løp på 5–9 timer i terreng, med lav skaderisiko.

70–100 km

Planen gir et trygt og solid grunnlag for å fullføre. Har du flere års løpsbakgrunn eller mål om tid, bør du velge +15–30 % volum og legge inn rolige ekstraøkter, slik at toppukene nærmer seg 10–12 timer.

Fjell og høydemeter

Planen angir ikke høydemeter. Legg derfor langturene i terreng som ligner løypa, gå effektivt i de bratte bakkene og øv på kontrollerte nedoverbakker – det er der fjelløp avgjøres.

Tallene er hentet direkte fra planen. Planen er et generelt opplegg og erstatter ikke individuell oppfølging – har du skader, sykdom eller lite løpsbakgrunn, start forsiktig og juster volumet ned.

Velg planlengde

Har du kortere tid enn 22 uker til løpet? Under «Planlengde» – på «Plan» i menyen eller i løpsdato-vinduet – velger du fast lengde: 8, 12, 16 eller 22 uker.

Er løpet mindre enn 22 uker unna, får du også knappen «Tilpass til gjenstående tid». Den lager en plan som starter denne uka og slutter på løpsdagen.

Kortere planer starter alltid med testløpet og beholder de fire siste ukene med nedtrapping urørt. Det er gjentakende grunnlagsuker som kuttes, og langturene bygges fortsatt gradvis opp.

Juster treningsvolumet

Planen slik den står er «Baseline». Vil du trene mer eller mindre, velger du et nivå: −20 %, Baseline, +15 %, +30 % eller +45 %. Valget finner du under «Plan» i menyen, og i løpsdato-vinduet (trykk på flagget øverst).

Bare de rolige øktene og langturene blir lengre eller kortere. Blir det mye ekstra tid, legges det inn en rolig «Økt 2» på dager som tåler det. Harde økter, testløp, styrke og løpsdagen endres aldri, og nedtrappingen før løpet beholdes.

Velg nivå helst før planen starter. Du kan bytte senere – avkryssede økter beholdes.

Slik gjør du det – og hvorfor

Under hver økt kan du åpne «Slik gjør du det – og hvorfor». Der står økta forklart steg for steg, hva den trener og hvorfor den ligger der den gjør, og et par praktiske tips.

Forklaringene bygger på forskning og anerkjent praksis, blant annet Seiler (80/20-trening), Rønnestad (korte intervaller), Casado (terskeltrening), Blagrove (styrke og løpsøkonomi), Jeukendrup (mage-trening) og Jason Koop (ultratrening). Selve planen er uendret.

Boost-trening – egne treningsblokker

«Boost-trening» i menyen lager en ferdig plan på 1–4 uker, helt uavhengig av løpsplanen. Den passer for deg som allerede løper mye og vil ha struktur – for eksempel en skikkelig boost-uke i ferien, eller en blokk mellom to løp.

Du velger antall uker, distansen du vil bli bedre på (5 km, 10 km, halvmaraton, maraton eller ultra) og belastning: lav, medium eller høy (opptil ca. 120–130 km i uka). Planen viser hver dag med kilometer, hardøkter og forklaring av fartene.

Planene følger beste praksis: ca. 80 % rolig, to hardøkter i uka og én langtur. En 4-ukers blokk slutter med en lettere uke. Velg belastningen nærmest det du allerede løper, og ta det litt roligere etterpå.

Mølleøkt – generator for tredemølla

«Mølleøkt» i menyen lager én ferdig økt for tredemølla. Du velger tid (30–90 min), belastning (lett, medium eller hard) og terreng (motbakke, flatt eller kupert), og skriver inn terskelfarten din – eller henter den fra 30-minutterstesten om du har logget den. Hver kombinasjon har tre ulike økter å velge mellom under «Øktvariant», f.eks. 30/15, lange drag eller pyramide på hard flat økt – så du kan variere fra uke til uke.

Hvert drag får stigning og fart i km/t, slik mølla viser det. Flate økter går på 1 % stigning, og i motbakke regnes farten om så innsatsen blir riktig. I motbakkeøktene styres belastningen av lengden og stigningen på dragene – bratte, korte drag er hardest.

Motbakkeøktene kan logges rett under økta, og dukker opp i «Mine motbakkeøkter» på kontoen din sammen med bakkeøktene fra planen. Du kan skrive farten som min/km eller km/t – velg det mølla di viser. Valget huskes også for testløpet.

Når du logger en intervaløkt, velger du også hvordan den kjentes – fra «For lett» via «Spot on» til «For hard» – og kan skrive et kort notat. Neste gang du skal kjøre samme økt, ser du følelsen og notatet fra sist, med et råd om å justere farten eller stigningen. Slik trener du etter dagsformen, ikke bare etter tallene (Foster 2001; Impellizzeri 2004). Dette gjelder også de flate intervaløktene i planen og på mølla, og alt samles på kontoen din.

Spill av økta – klokke og stemme

Alle løpeøkter har knappen «Spill av økta» – i planen, ekstraøktene, Boost-trening og Mølleøkt. Du får en stor klokke som teller ned hver del, hvilken sone (eller fart og stigning på mølla) du skal ligge i, hva som kommer neste, og en tidslinje over hele økta.

En stemme sier «Interval start» når et drag starter og «Interval stop» når det er ferdig, med en stigende og en fallende tone så du kjenner dem igjen. Den forteller også hvilket drag du er på («3 of 6»). Perfekt med øreplugger når du løper ute. Appen piper de tre siste sekundene før hvert skifte. Stemmen og lyden kan slås av hver for seg.

Hold appen åpen mens du løper – skjermen holder seg på, men låser du telefonen kan lyden stoppe. Drag oppgitt i meter eller kilometer (f.eks. 1000 m) får en beregnet tid ut fra terskelfarten din, som du kan endre i Mølleøkt eller Boost-trening.

Ekstra økt – når du vil trene dobbelt

Under hver økt (på «I dag» og i «Uke») kan du trykke «Legg til ekstraøkt (dobbeltøkt)» og velge kort eller middels. Appen foreslår en økt som passer med resten av uka.

Ekstraøkter er alltid rolige, så de ikke ødelegger for de harde øktene. Appen ser på hva du har gjort og hva som kommer, og foreslår ikke ekstra trening i nedtrappingsuka eller dagen før løpet.

Du kan krysse av ekstraøkta som gjennomført, eller slette den om du ombestemmer deg.

Intensitetsskalaen (Olympiatoppen)

Alle økter er knyttet til Olympiatoppens intensitetsskala for løping, I-1 til I-8. Hver økt viser mål-sone med puls, opplevd anstrengelse (Borg) og pratetest. Fart fra terskeltesten er et utgangspunkt – pulsen og kroppen avgjør.

Sone% makspulsLaktatBorgEksempel
I-155–720,7–210–12Rolig langkjøring, restitusjon
I-272–821,5–2,513–14Langtur, ultrafart
I-382–872–415–16Terskel: 6–10 × 1000 m, 3 × 10 min, 45/15
I-487–924–6174–5 × 8 min, 10-8-6-4-2, lange bakkedrag
I-592–976–1018–20Bakkeløp 20 × 200 m, 5–6 × 1000 m
  • I-6 til I-8 (anaerob trening og sprint) brukes nesten ikke av ultraløpere – her bare som korte fartsøkninger (I-8).
  • Finn makspulsen: høyeste puls på slutten av 5-minutterstesten, eller etter 3–4 harde bakkedrag. Formler (208 − 0,7 × alder) kan bomme med 10+ slag.
  • Pulsen henger etter: på drag under 2–3 minutter (30/15, korte bakker) rekker den sjelden opp i målsonen. Styr da etter pust og Borg.
  • Mølle: farten på mølla kan avvike fra fart ute. Ligger pulsen under målsonen etter 2–3 drag, øk 0,2–0,5 km/t. Varme, søvn og stress hever pulsen – senk da farten.
  • Testløpet: 30 min ≈ overgangen I-3/I-4 (terskel), 5 min ≈ I-5. Snittpulsen de siste 20 min av 30-minutteren er et godt anslag på terskelpulsen din.

Kilde: Olympiatoppen – Intensitetsskala og øktmodeller for løping (olt-skala.nif.no).

Tren mot et annet ultraløp

Planen passer for de fleste ultraløp mellom 50 og 150 km. Sett løpsdatoen til ditt løp, så legges alle 22 ukene automatisk riktig i kalenderen – uansett hvilken ukedag løpet går.

  • Mindre enn 22 uker igjen? Da starter du midt i planen, der den står i dag. Ikke prøv å ta igjen ukene du har gått glipp av – bygg heller videre derfra.
  • Kortere løp (rundt 50 km)? Følg planen som den er, men korte gjerne ned de lengste langturene litt hvis de blir mye lengre enn tiden du regner med å bruke i løpet.
  • Lengre løp eller mye høydemeter? Legg langturene i kupert terreng, øv på fjellgang i motbakkene og kontrollerte nedoverbakker. Se tipsene under «Fjell og terreng».
  • Annet terreng eller klima? Tren mest mulig på underlag som likner løypa, og test utstyr og mat i forhold som ligner løpsdagen.
  • Ferdig med løpet? Ta noen uker med rolig restitusjon, og sett så en ny løpsdato for neste eventyr.

Livet skjer – og det er greit

Bytt gjerne om på øktene innad i uka så det passer hverdagen din, men unngå to harde økter rett etter hverandre og ta vare på hviledagene. Er du syk eller skadet: hvil, og hopp inn igjen der planen er når du er frisk.

Til dagens økt